Handel med kryptovaluta og virtuell valuta
Norske banker må håndtere risiko for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til kryptovaluta og virtuell valuta (heretter omtalt samlet som «kryptovaluta»). Kryptovaluta er lite regulert, og dagens regelverk er mangelfullt eller ikke-eksisterende. I påvente av tydeligere veiledning fra norske myndigheter har de fleste norske banker etablert strenge regler for å håndtere transaksjoner og gevinster knyttet til handel med kryptovaluta.
Risiko knyttet til kryptovaluta
Kryptovaluta kan ha flere fordeler, samtidig som det byr på en del utfordringer.
De fleste kryptovalutaer har full åpenhet om transaksjoner, wallet-adresser (tilsvarende bankkontoer) og innestående beløp på de ulike adressene. Hvem som er reell eier av adressene er imidlertid ukjent. Det er også en iboende risiko at kryptovaluta er digitalt og grensekryssende, hvor overføringer skjer raskt.
Det er knyttet risiko til at kriminelle miljøer og useriøse aktører utnytter etterspørselen av kryptovaluta til svindel av intetanende kunder. Kunder kan også uten å vite det bli involvert i hvitvaskingsoperasjoner iverksatt av kriminelle aktører.
Både norske og europeiske myndigheter har vurdert hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som høy i forbindelse med kryptovaluta.
Hvorfor spør vi om dette?
Bankene er pålagt å gjøre seg kjent med sine kunder – «Know Your Customer – KYC». For å få til dette må banken innhente informasjon fra kunden om hva kunden skal bruke banken og dens produkter til. Banken må ofte i den forbindelse henvende seg til kunden for å få informasjon og dokumentasjon som kan svare ut hvordan banken skal brukes (såkalte «kundetiltak»).
Hver rapporteringspliktig må gjennomføre sine egne undersøkelser knyttet til midlenes opprinnelse, så selv om midlene kommer fra en annen norsk bank eller kryptobørs som er underlagt samme rapporteringsplikt så må mottakerbanken gjøre sine egne undersøkelser. Det vil derfor kunne skje at en kunde må dokumentere de samme midlene flere ganger dersom midlene overføres mellom ulike banker og kryptobørser.
Det er forståelig at kunder kan føle seg frustrerte over å måtte svare på mange spørsmål angående kryptovaluta i forbindelse med bankenes KYC-prosedyrer. Bankene ser frem til tydeligere regulering som forhåpentligvis vil gjøre det enklere for bankene å navigere innenfor kryptosfæren.
Hva kan kunden bli bedt om å dokumentere?
Jæren Sparebank forbeholder seg retten til å vurdere hver sak individuelt og kan be om ytterligere dokumentasjon etter behov for å sikre at transaksjonene er i samsvar med bankens retningslinjer og gjeldende lover og forskrifter. Listen under er derfor ikke uttømmende:
• Kunden kan bli bedt om å legge frem dokumentasjon på transaksjoner fra kryptovaluta ble kjøpt til gevinsten ble/blir satt inn på konto i Jæren Sparebank.
Med dette menes kjøp- og salgshistorikk fra kryptobørser det er handlet på, samt kontooversikt som viser saldo på lommebok.
• Vi kan i noen tilfeller be om å få tilsendt dokumentasjon utarbeidet av den aktuelle kryptobørsen som går god for at dine transaksjoner er legitime.
Utarbeidelse av en slik rapport må bestilles av deg for din egen regning.
• Dersom handelen ble gjennomført via konto i annen bank kan kunden bli bedt om å dokumentere hvordan pengene som ble brukt til handelen er ervervet.
• Kunden må dokumentere beholdning og at eventuell gevinst/tap er rapportert til skattemyndighetene.
• Dokumentasjonen skal godkjennes av banken.
Dersom kunden ikke leverer etterspurt dokumentasjon, eller at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig for at banken kan etterleve kravene til KYC kan det få konsekvenser for kundeforholdet. Kunden kan risikere at midlene blir frosset til tilstrekkelig dokumentasjon er mottatt. I noen tilfeller kan det være aktuelt å returnere midlene.
I ytterste konsekvens kan det ende med at kunden ikke får innvilget søknad om kundeforhold eller at allerede eksisterende kundeforhold blir begrenset eller sagt opp.
Kryptovaluta kan ha flere fordeler, samtidig som det byr på en del utfordringer.
De fleste kryptovalutaer har full åpenhet om transaksjoner, wallet-adresser (tilsvarende bankkontoer) og innestående beløp på de ulike adressene. Hvem som er reell eier av adressene er imidlertid ukjent. Det er også en iboende risiko at kryptovaluta er digitalt og grensekryssende, hvor overføringer skjer raskt.
Det er knyttet risiko til at kriminelle miljøer og useriøse aktører utnytter etterspørselen av kryptovaluta til svindel av intetanende kunder. Kunder kan også uten å vite det bli involvert i hvitvaskingsoperasjoner iverksatt av kriminelle aktører.
Både norske og europeiske myndigheter har vurdert hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som høy i forbindelse med kryptovaluta.
Hvorfor spør vi om dette?
Bankene er pålagt å gjøre seg kjent med sine kunder – «Know Your Customer – KYC». For å få til dette må banken innhente informasjon fra kunden om hva kunden skal bruke banken og dens produkter til. Banken må ofte i den forbindelse henvende seg til kunden for å få informasjon og dokumentasjon som kan svare ut hvordan banken skal brukes (såkalte «kundetiltak»).
Hver rapporteringspliktig må gjennomføre sine egne undersøkelser knyttet til midlenes opprinnelse, så selv om midlene kommer fra en annen norsk bank eller kryptobørs som er underlagt samme rapporteringsplikt så må mottakerbanken gjøre sine egne undersøkelser. Det vil derfor kunne skje at en kunde må dokumentere de samme midlene flere ganger dersom midlene overføres mellom ulike banker og kryptobørser.
Det er forståelig at kunder kan føle seg frustrerte over å måtte svare på mange spørsmål angående kryptovaluta i forbindelse med bankenes KYC-prosedyrer. Bankene ser frem til tydeligere regulering som forhåpentligvis vil gjøre det enklere for bankene å navigere innenfor kryptosfæren.
Hva kan kunden bli bedt om å dokumentere?
Jæren Sparebank forbeholder seg retten til å vurdere hver sak individuelt og kan be om ytterligere dokumentasjon etter behov for å sikre at transaksjonene er i samsvar med bankens retningslinjer og gjeldende lover og forskrifter. Listen under er derfor ikke uttømmende:
• Kunden kan bli bedt om å legge frem dokumentasjon på transaksjoner fra kryptovaluta ble kjøpt til gevinsten ble/blir satt inn på konto i Jæren Sparebank.
Med dette menes kjøp- og salgshistorikk fra kryptobørser det er handlet på, samt kontooversikt som viser saldo på lommebok.
• Vi kan i noen tilfeller be om å få tilsendt dokumentasjon utarbeidet av den aktuelle kryptobørsen som går god for at dine transaksjoner er legitime.
Utarbeidelse av en slik rapport må bestilles av deg for din egen regning.
• Dersom handelen ble gjennomført via konto i annen bank kan kunden bli bedt om å dokumentere hvordan pengene som ble brukt til handelen er ervervet.
• Kunden må dokumentere beholdning og at eventuell gevinst/tap er rapportert til skattemyndighetene.
• Dokumentasjonen skal godkjennes av banken.
Dersom kunden ikke leverer etterspurt dokumentasjon, eller at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig for at banken kan etterleve kravene til KYC kan det få konsekvenser for kundeforholdet. Kunden kan risikere at midlene blir frosset til tilstrekkelig dokumentasjon er mottatt. I noen tilfeller kan det være aktuelt å returnere midlene.
I ytterste konsekvens kan det ende med at kunden ikke får innvilget søknad om kundeforhold eller at allerede eksisterende kundeforhold blir begrenset eller sagt opp.