Ny kombo: Tradisjonell gardsdrift og demensomsorg 

Torvholen Gard har vært i drift siden 1854. Arthur, født og oppvokst på garden, ble sjette generasjon driver da han overtok i 1994. Etter agronomutdanning i Lyngdal traff han mandalitten Marit på bibelskole. I dag er de begge 50 år, med fem barn i alderen 17 til 28.

Ekteparet framstår skikkelig samkjørte når vi er på besøk, men også vidt forskjellige. Arthur legger ikke skjul på at han er superrasjonell, mens Marit er emosjonell. Mer estetisk anlagt også.
-Se på garden. Alt er rødt, det er ruter i vinduer. Det er Marits verk. Jeg kunne hatt bølgeblikk i forskjellige farger, sier Arthur Salte.
-Det skal ikke være noe utstillingsvindu, men det må være innbydende for oss som går her hver dag. Jeg liker å ha det lyst og trivelig rundt meg, understreker Marit.

Alt må være effektivt
Torvholen er en middels stor gard på Jæren. Den tradisjonelle drifta består av en melkekvote på 245 000 liter, 30 melkekyr og 10 ammedyr, 75 årspurker i kombinert produksjon og 300 dekar gras der alt går til egen produksjon. To produksjoner som balanserer hverandre er noe både driverne og banken liker godt.
-Jeg er opptatt av at vi leverer bra per kilo, per dekar, per time. Driftsledelse er blitt viktig, med store konsekvenser hvis du trør feil, sier engasjerte Arthur.

Inn på tunet – et hjerteprosjekt
Inn på tunet er blitt en viktig tilleggsnæring. Etter bare tre års drift, ble Marit og Arthur tildelt den regionale bedriftsutviklingsprisen. I begrunnelsen vektla Innovasjon Norge blant annet sosial bærekraft.
-Demensomsorg er et hjerteprosjekt fra Marits side. Det handler både om kjærlighet til garden og omsorg for andre. Jeg hadde aldri kommet på det selv. Ikke hadde jeg tro på det heller, innrømmer Arthur.

-Jeg jobbet i flere år som miljøarbeider i ungdomsskolen, blant annet med et tilrettelagt tilbud for skoleelever. Vi så at det reduserte fraværet å være med på garden, og jeg tenkte at denne verdien er noe vi må dele.
Så traff jeg Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Jeg fortalte henne hvor mye det betyr for mennesker å få være med på en gard.
“Bruk det”, sa Anita.
– Så lå det og surret en stund før Inn på tunet-satsingen ble en realitet, forteller Marit.

Klepp og Time er med
-Jeg tok kontakt med Klepp kommune, og i mars 2021 åpnet vi. Prosjektet ble blant annet støttet av Helsedirektoratet. I dag har vi avtaler med Klepp og Time. Vi har maks seks brukere om gangen, og det er alltid med en helsefaglig medarbeider fra kommunen, sier Marit Salte.

Støtte fra fagkompetanse
- Tilbudet er for hjemmeboende, helt ned i 50-åra. De har enten tidlig demens eller en kognitiv svikt. Det er hukommelsesteamene i kommunene som finner de aktuelle brukerne. Så gjennomfører vi en besøksdag med aktuelle personer og deres pårørende: Er dette noe for dere? Det er nemlig ikke gitt at tilbudet passer for alle.

- Jeg har stor tro på at vi kan være et godt supplement, siden det ikke er nok hender i helsevesenet. Her har vi ikke uniformer og institusjonspreg. Dersom vi kan bidra til å øke tida brukerne kan bo hjemme, er det god økonomi for kommunene og samfunnet. Det menneskelige aspektet blir tydelig når jeg får telefoner fra pårørende. De forteller at brukeren er roligere og mer fornøyd når han eller hun har vært hos oss. Noen kommer syngende hjem. Det forteller oss at pårørende også får avlastning fra en tøff hverdag, sier Marit.

Bruker verdiene på garden
- For meg er det fint å bruke verdiene våre. Det er så store områder å boltre seg på. Det er kjekt å bake etter gode, gamle oppskrifter, og vi prøver å synge og spille. Jeg reiser rundt og finner gamle sykler og barnevogner som brukerne kan assosiere seg med. Å klappe på en gråtass vekker gode minner.

-Er det ikke mentalt krevende også?
-Jo, det suger mye energi. Jeg kjenner godt at jeg trenger å puste av og til. Derfor bruker vi egne ansatte, i tillegg til at jeg jobber i en 40 %-stilling som prosjektmedarbeider i Inn på tunet Norge AS. Der bistår jeg gardene som tilbyr den samme tjenesten som oss, forteller Marit.

Inn i nytt hus
I tre år har hun brukt sitt eget hus når brukerne er på garden. Derfor har Marit nå kjøpt nabohuset, helt opp mot Salteskogen. Demensomsorgen flyttes hit så snart rehabiliteringen er ferdig. Innovasjon Norge har vært med å heie satsingen fram, og Marit opplever at de har et godt samspill med statsforvalteren, jordbrukssjefen og andre instanser.

Tett på drifta
-Demenstilbudet skal være tett på drifta, men må alltid tilpasses hvem som kommer. Brukerne er med på enkle oppgaver. Kommer dyrlegen eller mjølbilen, slår vi av en prat om det passer, forteller Marit.

Inspirerende og lærerikt
Arthur Salte er styremedlem i Norges Bondelag. Fra 2018 til 2021 var han rådsmedlem i TINE.
-Det er både inspirerende og lærerikt å være med i styret i Norges Bondelag. Jeg får jobbe med så mange dyktige mennesker – ansatte, tillitsvalgte, folk fra selskaper i andre deler av verdikjeden, statssekretærer, politikere og næringskomiteen på Stortinget. Vi er en politisk styrt næring, og kommer til høring i Stortinget med skikkelig gjennomarbeidede dokumenter. Ofte jobbet med til siste øyeblikk. Jeg har aldri før tenkt at ett eneste ord kan ha så stor betydning.
Og den uformelle biten er halve jobben. Mingling på kvelden gir reell påvirkning, sier Arthur.

Liker ikke klaging
- Hva er det som driver deg som organisasjonsmann?
-Det er ikke rettferdig at bonden får så lite betalt per time. Jeg engasjerte meg for å forsøke å bidra til bedre vilkår, sier Arthur.

Unikt norsk samspill
-Hva tenker du om bondeopprøret som ruller over Europa?
-Jeg har i høyeste grad sympati. De tyske bøndene har for eksempel fått trødd CO₂-avgifter og nitrogenkrav over hodet. Det kunne ikke skjedd på den måten i Norge! Vi har et helt annet og nokså unikt samspill mellom staten og bondeorganisasjonene. Det er ikke alle land som har jordbruksoppgjør. På Island har de oppgjør hvert åttende år, her til lands møtes vi årlig. Vi har det egentlig ganske greit i Norge, og vi må skape utvikling med positivitet, sier Arthur som har fått vann på mølla.

Konkurranse er alltid sunt
–Jeg er en samvirkebonde som er opptatt av at eierne skal få mest mulig ut av det. TINE og Nortura er kjempeviktige, men må moderniseres. Q er bra. Jeg vil ha konkurranse med forutsigbare rammevilkår for alle, og det må gjerne komme flere meierier. Konkurranse er alltid sunt – også i landbruket, mener organisasjonsmannen som synes det er for få jærbuer som engasjerer seg.

Flere fra Jæren? Ja, takk!
-Jærbonden har en tendens til å bare være praktisk. Jeg opplever at trøndere og østlendinger er mye mer interessert i det akademiske og mye lettere å få med i organisasjonslivet. Jærbuen skal bare jobbe. Men fagmiljøet er stort og særegent. Det fine her er at du alltid kan ta telefon og diskutere ting. Får du ikke til melkestallen eller roboten, spør du naboen. Det er lett å få hjelp, sier Arthur.

Vi må levere på klima
Torvholen Gard er, som en av tre testgarder hos TINE, med på et prøveprosjekt som gir mer klimavennlig melk. Fôret tilføres et metanhemmende tilskudd. Det gjør at kyrne slipper ut mindre metan når de raper. Prosjektmålet er opp mot 30 % reduksjon i utslippet. Melka smaker det samme som før, fett- og proteininnhold er også likt.

-Det har vært mange meninger i sosiale medier: “Stakkars kuer. De skulle vært i fengsel de som er med på det der”. Men det preller av. Bonden må lodde samfunnet. Vi må levere på klima, miljø og sosiale forhold, og drive så grønt som mulig. Det ligger i EU sine direktiver, sånn er det bare, sier Arthur.

Trigges av å bli utfordret
-Dere har ikke alltid vært kunder i lokalbanken. Hvorfor er dere kommet tilbake?
–Jeg vokste opp med Klepp Sparebank, og det var fælt å forlate banken for en konkurrent. Smilet var der alltid, men det ble litt for gammelmodig – og jeg trigges av å bli utfordret.

Godt å komme heim
- Det var veldig godt å komme heim. Det er en mer spissa landbruksavdeling i banken nå, og jeg synes de oppfører seg veldig profesjonelt. Med hjerte for næringen. Dialogen med rådgiver er bra. Vi forventer ikke å få besøk så ofte, men det er fint å bli fulgt opp innimellom, sier Arthur Salte.

-Jeg brenner for å bruke de lokale. Det gjør vi i Inn på tunet også, og det synes jeg er gildt. Og det er helt bevisst at jeg handler det meste på handelslaget på Pollestad. Det lokale perspektivet er kjempeviktig, sier Marit Salte på Torvholen Gard.