Annelin og Helge Sveinsvoll har melkeproduksjon på 540.000 liter melk, 2100 slaktegriser og 100 daa med kålrot. «Vi bygget slaktegrishuset i 2006, og overtok garden etter Helge sine foreldre i 2008», forteller Annelin. «I 2010 kjøpte vi også jorden på nabogården». Det er nå 12 år siden de startet, og har som mål at størst mulig andel av grisene skal klassifisere seg inn under kategorien «Jæren Smak». Det betyr at det er et tydelig fokus på bedre produksjonsforhold, fôrkvalitet, dyrevelferd og sporbarhet. Blant annet brukes ett eget kraftfor for å heve smaken og kvaliteten på kjøttet de leverer.

Familiebruk
De driver samlet ett aktivt familiebruk hvor hele familien deltar i driften. Deres eldste sønn er nå avløser på en nabogård og deltar aktivt i driften hjemme, i tillegg til å gå på skole. De har en stor produksjon med kålrot. Her er det i arbeidsstoppene behov for innleid arbeidskraft til planting, innhøstingen og pakking av varene i eget gårdspakkeri. «Arbeidet innen denne bransjen har ført til at Annelin er valgt inn i sentralstyret i Gartnerhallen», sier Helge. De er innovative og offensive bønder som trenger påfyll og liker å utvikle seg og garden sin. Derfor bruker de mye tid på deltakelse i ulike fagfora som gir de innspill som de bruker til å forbedre sin egen drift.

Nytt melkefjøs
I 2017 tok de i bruk ett helt nytt melkefjøs. «Utgangspunktet vårt da vi begynte planleggingen av nytt melkefjøs var dyrevelferd, ny teknologi, strømlinjeformet bygg og en logistikk som ville gjøre hverdagen vår mest mulig rasjonell. Vi bestemte oss derfor for at vi ville bygge et kaldt fjøs med gardiner, sandwich på taket, betongelementer og melkerobot» sier Helge. «Bygget fikk bred forgang slik at foringen blir utført med traktor og fullforvogn, i tillegg investerte vi i en robotisert forskyver slik at dyrene til enhver tid skal ha tilgang på grovfor. Med hensyn til dyrevelferd var det viktig for oss at dyrene skulle ha god plass til å bevege seg fritt, egne gjeldku-, kalving-, velferd- og seperasjons- avdelinger. Vi valgte romslige båser med madrasser som underlag. I gangarealet til dyrene valgte vi spalter og måkerobot, dette tror vi er viktig for å ha en god klauvhelse på dyrene, samt at det er hygienisk og rent. Melkeroboten har bidratt til at vi har fått en mer fleksibel hverdag, økt kontroll med hvert enkelt individ i besetningen og gode arbeidsverktøy til daglig drift». De var avhengige av å samle nok melkekvote for å kunne forsvare investeringen som tross alt var større enn både byggingen av slaktegrishus og overtakelsen av garden. De sier at det er viktig at landbruket utvikler seg og blir mer og mer effektive. Dette var også viktig for at de som familie skulle, og ønsket, å ta ett slikt sprang.

Lokalt - og langsiktig
Gjennom «sparring» med både bankrådgiver og regnskapsfører ble driftsplanen fullført og prosjektet en realitet. De har lagt vekt på å finne de beste samarbeidspartnere, lokale entreprenører og leverandører slik at de kunne ha tettest mulig dialog gjennom byggeperioden. Å tenke lokalt er i deres tilfelle å tenke langsiktig – de ønsker å skape sine hverdager og liker at de består av gode opplevelser.

- Hvilke tanker har dere vedrørende fremtiden til jærsk landbruk?

«Vi tror at landbruk vil stå overfor mange nye utfordringer og muligheter i årene som kommer, som for eksempel klimaendringer, marked i endring med fokus på ren og trygg mat, ny teknologi, men vi ser positivt på fremtiden for landbruket. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den», smiler Annelin.

Takk til Annelin og Helge for å dele erfaringene sine. Vi heier på bøndene og ønsker dem lykke til fremover også.