Årsrapport 2024

• Vi skal sørge for at alle bankens investeringer tjener langsiktig verdiskaping og bidrar til et bærekraftig globalt finansielt system. Det innebærer at vi ikke investerer i selskaper som Etikkrådet i Norges Bank fraråder.
• Vi skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
• Vi skal redusere klima- og miljøbelastningen fra egen virksomhet.

• Vi skal hjelpe kundene i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn gjennom å være en diskusjonspartner som forstår mulighetsrommene.
• Vi skal vurdere relevante ESG-faktorer både ved kundeetablering og som en integrert del av den totale kredittvurderingen knyttet til søknad om finansiering.
• Vi skal tilby våre kunder innenfor person- og bedriftsmarked et utvalg av produkter der formålet er å finansiere bærekraftige valg.
• Vi skal stille tydelige krav og forventninger overfor våre leverandører for å påse at de bidrar til en bærekraftig utvikling.
• Vi skal utstede grønne obligasjonslån.
• Vi skal ha en ambisjon om reduserte utslipp på aktiviteter knyttet til utlån, i samarbeid med våre kunder.

• Vi skal ta initiativ til og støtte tiltak som legger til rette for entreprenørskap, innovasjon og kreativitet blant små og mellomstore bedrifter i vårt primærmarkedsområde.
• Vi skal skape og bidra til verdiøkende møteplasser for kunder og lokalmiljø hvor vi er med å sette agendaen.
• Vi skal ha bærekraft på agendaen i sponsorsamtalene.
• Vi skal jobbe systematisk med å bekjempe økonomisk kriminalitet.
• Vi skal støtte lokale tiltak som tilrettelegger for møteplasser.
• Vi skal være en aktiv støttespiller for at barn og unge ikke skal oppleve utenforskap.
• Vi skal bidra til trygge lokalmiljø for ungdom.
• Vi skal være en bidragsyter for tilrettelagt idrett.

De strategiske målene dekker områder innenfor både miljø (Environmental), samfunn (Social) og styringsmessige forhold (Governance). Målsettingene operasjonaliseres gjennom mål, måleindikatorer (KPI-er), handlingsplaner og tiltak som følges jevnlig opp av bankens styre og ledelse.

• Eiere, investorer og långivere, leverandører og samarbeidspartnere, Eika Alliansen, Eika Gruppen, Eika-banker, myndigheter.

• Ansatte, styret og ledelsen.

• Kunder, samfunnet lokalt og sentralt, finansplasseringer.

Banken har utarbeidet et risikonotat i forhold til åpenhetsloven. Nedenfor gjengis et utdrag av notatet.

Banken praktiserer en personal- og rekrutteringspolitikk som er i tråd med diskrimineringslovens formål om å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn.

For arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidet.

Løpende tiltak:

• Leder HR deltar i ansettelsesprosesser i banken for å bidra til at selve prosessen blir strukturert på en måte som sikrer lik behandling av kandidater, for eksempel ved bruk av tydelig kravspesifikasjonen til den utlyste jobben og intervjumal.
• Det er ikke vurdert som nødvendig å iverksette ytterligere tiltak knyttet til diskriminering.

Jæren Sparebank har som mål å ha kjønnsbalanse på minimum 40 % i ledende stillinger og spesialfunksjoner. Det er satt inn tiltak for å sikre like utviklingsmuligheter for kjønnene som for eksempel lik mulighet til å søke på stillinger.

Kvinner og menn skal ha like muligheter til kompetanseheving og forfremmelse i vår bank.

Løpende tiltak:

• Temaet tas opp årlig i medarbeidersamtalen mellom leder og ansatt. I bankens Strategiske kompetanseplan er det tatt inn et punkt i forhold til forfremmelse og utvikling for de som er i permisjon.
• Aktuell/nødvendig opplæring skal tilrettelegges for den enkelte ansatte ved for eksempel bruk av fleksible arbeidstidsordninger og hjemmekontor.
• Ansatte oppfordres til å søke på stillinger som lyses ut eksternt.
• Banken har signert Kvinner i Finans Charter. Kvinner i Finans Charter skal bidra til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner og spesialfunksjoner i finansnæringen i Norge.

Ansatte i Jæren Sparebank skal ha en sunn balanse mellom jobb og fritid. Det skal legges til rette for at ansatte skal få anledning til å utføre arbeidet sitt på en god måte.

Løpende tiltak:

• Banken har fokus på universell utforming på alle kontor. Dette ivaretas blant annet gjennom den årlige vernerunden. Vi har avtale med bedriftshelsetjeneste, og ergoterapeut er tilgjengelig om det skulle være behov for ytterligere faglig veiledning.
• Tilrettelegging for at ansatte i alle livsfaser blant annet skal kunne delta på møter, fleksibilitet til å kunne tilpasse arbeidstid/-sted, fri med lønn til flyttedag, oppstart barnehage/skole og nødvendig pleie av nærstående.

En arbeidsplass preget av et godt arbeidsmiljø bidrar til økt engasjement, profesjonell yrkesutøvelse og det er helsefremmende.

Løpende tiltak:

• For å kartlegge status på arbeidsmiljø, har vi årlig medarbeidertilfredshets-undersøkelse (MEI) med konkrete mål og handlingsplaner.
• Vi har rutiner for å melde inn uønska hendelser med muligheter for å være anonym.

Lønnskartlegging er et krav hvert andre år og ble rapportert i 2023 – vi henviser til fjorårets rapport for mer detaljer. Det jobbes løpende med tiltakene. Ny kartlegging og status kommer i rapporten for 2025.

Løpende tiltak:

• Leder skal gjennomføre selve lønnssamtalen som er en del av den årlige medarbeidersamtalen med alle ansatte, også ansatte i permisjon.
• Når ansatte i banken kommer tilbake etter endt foreldrepermisjon på over 5 måneder, får vedkommende en lønnsøkning tilsvarende 1 lønnstrinn (1,7 %).
• Bonusordningen i banken er todelt - salgsmål og mål på egenkapitalavkastning. Bonus er lik for alle, men justert ut fra stillingsprosent og fravær. Fra og med 2021 ble det vedtatt at kun bonus i forhold til salgsmål skal hensynta fravær. Det er dermed lik bonus til alle ved eventuell utbetaling som følge av oppnådd mål for egenkapitalavkastning.

Banken har satt ned en arbeidsgruppe som består av to tillitsvalgte, leder HR samt direktør juridisk og fellesfunksjoner. Arbeidsgruppen ser på de ulike fasene i et arbeidsforhold:

• Rekruttering.
• Forfremmelse og utviklingsmuligheter.
• Tilrettelegging for mangfold og muligheter for å kombinere arbeid og familieliv.
• Arbeidsmiljø, trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.
• Lønns- og arbeidsvilkår.

Rutiner og retningslinjer blir gjennomgått årlig. Tiltak som settes i verk for å bedre likestilling og redusere diskriminering, vil løpende bli tatt inn i rutiner og retningslinjer. Overordnede rutiner og retningslinjer blir godkjent i ledergruppen, unntatt Retningslinjer for HMS som godkjennes av styret.

Likestilling og ikke-diskriminering er et fast punkt i møtene i arbeidsmiljøutvalgets (AMU) årlige fire møter. Vi har årlig rapportering i ledergruppen om status i forhold til likestilling og ikke-diskriminering. I tillegg vil saker bli tatt inn i møter mellom tillitsvalgte og ledelsen ved behov.

Fullstendig årsrapport 2024 for redegjørelse likestilling og ikke-diskriminering ligger på bankens nettside under Samfunnsansvar og Bærekraft.

Finansierte utslipp fra boliglån inkluderer alle lån til kjøp eller refinansiering av boligeiendom til privatpersoner, inkludert lån formidlet til Eika Boligkreditt. Finansiering av fritidseiendommer er ikke inkludert.

De finansierte utslippene for boliglån er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data fra Eiendomsverdi, og bankens egne regnskapstall fra porteføljen.

Finansierte utslipp fra næringseiendom inkluderer finansiering av næringseiendom som benyttes til kommersielle formål, definert som inntektsskapende virksomhet gjennom utleie av for eksempel kontor, hotell, lagerbygg eller utleieboliger. Dette gjelder uavhengig av om låntaker eier eiendommen direkte eller indirekte gjennom et selskap. Finans Norge anbefaler å inkludere klimagassutslipp relatert til utleieboliger i aktiva-klassen næringseiendom. Investeringer eller lån der eiendom er pantsatt for andre formål enn til kommersiell utleie av næringseiendom og boligutleie, er ikke dekket under næringseiendom. Det er kun kunder i næringsgruppe L (omsetning og drift av fast eiendom) som er inkludert i finansierte utslipp fra næringseiendom.

De finansierte utslippene for boliglån er beregnet ved hjelp av veileder fra Finans Norge, data fra ekstern leverandør (Netto) samt bankens egne regnskapstall fra porteføljen.

Finansierte utslipp for landbruk inkluderer personer og selskaper som er aktive produsenter og som mottar tilskudd.

Jeg vil trekke fram to av mange grunner til de sterke resultatene: Den første er at vi får uttelling for hardt arbeid av alle de dyktige folka våre gjennom mange år. Vi bygger stein på stein. Den andre hovedgrunnen er at vi får bedre uttelling for lokalbankkonseptet. Den store bevegelsen i bankmarkedet, der fusjoner gjør noen av konkurrentene våre nasjonale og andre regionale, gjør at lokalbanken står tydeligere fram som et attraktivt alternativ. Når andre fjerner seg, kommer vi nærmere. Kundebetjeningskonseptet med lokal tilstedeværelse, personlige rådgivere og rask respons fra fjåge folk, fenger. Du blir større i en mindre bank. Korte beslutningsveier og hjerte for lokalsamfunnet er en kruttsterk kombo.

Vinduet for en profilkampanje stod åpent da mediene på høsten viet endringene i bankmarkedet mye oppmerksomhet. I oktober kjørte vi hardt på budskapet om at vi står støtt som det vi er: Lokalbanken på Jæren. Det enkle budskapet ble visualisert med flotte bilder av det jærske landskapet vi er så glade i.

Kampanjen ble svært godt mottatt. Det var en tydelig beskjed om posisjon og langsiktighet. Meldingen ga en trygghet som ble applaudert både internt og eksternt. Slik det ser ut nå, er det ingen grunn for at Jæren Sparebank skal gjøre strukturelle grep.

Etter flere år preget av pandemi og krig var 2024 et år med moderat vekst i økonomien, fallende inflasjon og bedring i kjøpekraften for folk flest. Lav arbeidsledighet og svak kronekurs er faktorer som bidro til at det var vanskelig for Norges Bank å gjøre noe med renten.

BNP for fastlandsdelen av Norge økte med om lag 1,0 % i løpet av fjoråret. Dette er marginalt under trendveksten for norsk økonomi. Dermed ble det bare en mindre økning i arbeidsledigheten fra 1,9 % i 2023 til 2,0 % i 2024. Antall konkurser steg med 5,0 % fra 2023 til 2024. En fjerdedel av konkursene kom i bygg- og anleggsektoren. Dette er et utviklingstrekk som trolig vil vedvare gjennom 2025.

Konsumprisindeksen steg med 3,1 % mens kjerneinflasjonen steg med 3,7 %. Med en lønnsvekst på 5,2 % ble 2024 et år med unormalt høy vekst i husholdningenes kjøpekraft.

Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 4,5 % gjennom fjoråret. Men, pengemarkedsrenten har falt noe som følge av god likviditet i banksektoren og forventninger om rentekutt i mars 2025. God vekst i kjøpekraft, tro på at rentetoppen er passert og lav boligbygging bidro til en vekst i boligprisene på 4,8 %.

Kredittveksten var relativt svak gjennom året, men tok seg noe opp i husholdningssektoren mot slutten av året. Ikke-finansielle foretak har fortsatt en meget svak kredittvekst, mens kommunene måtte bøte på svake finanser med en sterk vekst i sine låneopptak.

Utsiktene for bankene i 2025 må ansees å være gode. I 2025 ventes kjøpekraften i husholdningene å stige, rentene kommer trolig noe ned og boligprisene vil sannsynligvis øke i hele landet. BNP-veksten antas å holde seg høy nok til at arbeidsledigheten ikke stiger videre. Konjunkturbarometeret for industrien viser i 4. kvartal 2024 den sterkeste optimismen for fremtiden siden 2019.

I Rogaland utgjør arbeidsledigheten 1,8 % ved utgangen av 4. kvartal – en mindre økning fra 1,7 % på samme tid i fjor. Tilsvarende tall for landet som helhet viser en ledighet på 2,0 % – en mindre økning fra 1,9 % på samme tid i fjor.

Kommunene i vårt primære markedsområde (Klepp, Time, Hå og Gjesdal) har en arbeidsledighet på henholdsvis 1,4 % (155 personer), 1,4 % (153 personer), 1,8 % (185 personer) og 1,3 % (85 personer) ved utgangen av 4. kvartal.

Til sammen er det 578 arbeidsledige i disse fire kommunene ved utgangen av 4. kvartal. På samme tid i fjor var det til sammenligning 595 arbeidsledige i de 4 kommunene.

Innenfor boligmarkedet (brukte boliger) registrerer vi en sesongjustert prisøkning for landet som helhet på 1,5 % i 4. kvartal. Siste 12 måneder ser vi også en prisøkning på 4,8 %. I Stavanger var det en sesongjustert prisøkning på 1,3 % i 4. kvartal og en økning på 7,4 % siste 12 måneder. Ser vi på Agder og Rogaland utenom Stavanger, var det en sesongjustert prisøkning på 1,3 % i 4. kvartal og en økning i boligprisene på 7,0 % siste 12 måneder.

I 2024 har landbrukssektoren i Norge gjennomgått endringer og hatt en utvikling som har påvirket både markedssituasjonen og de politiske rammene for bøndene. Markedet for landbruksprodukter har vært preget av økt etterspørsel etter bærekraftige og lokalt produserte varer. Dette har ført til en positiv utvikling for mange bønder, som har sett en økning i salget av kortreiste produkter. Samfunnet ser nytten av kortreist mat, noe som også har betydning for klimaet.

En av de mest betydningsfulle endringene i 2024 var frislippet av melkekvoten, med ubegrenset leveranse for den enkelte bonde for dette året. Dette tiltaket ble innført for å gi bøndene økt fleksibilitet og mulighet til å tilpasse produksjonen etter markedets behov. Markedsregulator fikk ikke full effekt av tiltaket, og det manglet melk som igjen førte til import av melkeprodukter. Effekten av dette er at kvoteordningen nå legger til grunn at det kan produseres 120 % av grunnkvoten for 2025. Dette anser vi som veldig bra for bøndene på Jæren.

På den politiske fronten har det vært flere viktige endringer som har påvirket landbrukssektoren. Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding som fokuserer på økt selvforsyning og bærekraft i norsk matproduksjon. Dette innebærer blant annet økte investeringer i klima- og miljøtiltak, samt støtte til innovasjon og teknologiutvikling i landbruket. Her forventes det økt etterspørsel etter finansiering fremover.

Teknologiske fremskritt har også spilt en stor rolle i 2024. Bruken av presisjonsjordbruk og smarte løsninger har økt, noe som har bidratt til mer effektiv ressursbruk og redusert miljøbelastning. Droner, sensorer og AI-drevne systemer blir vanligere blant våre kunder, og fører til bedre avlinger og dyrehelse samlet sett.

Bærekraft har vært et sentralt tema i 2024, med fokus på å redusere klimagassutslipp og forbedre dyrevelferden. Vi ser at det er krevende å få fram forskjellene i kretsløpet som landbruket er en del av, som stadig sammenlignes med kretsløpet som ikke er fornybart. Landbruk har, og må ta, sitt ansvar for å redusere klimautslipp, og vi ser behov for å øke kunnskapen og ikke minst dokumentasjonen av hvordan kretsløpene virker og henger sammen. En ser også at det innenfor landbrukssektoren jobbes aktivt med dette.

Samlet sett har 2024 vært et år med både utfordringer og muligheter for landbrukssektoren i Norge. Gjennom politiske tiltak, teknologisk innovasjon og økt fokus på bærekraft, har bøndene fortsatt gode forutsetninger for å møte fremtidens krav og sikre en robust og konkurransedyktig næring.

Landbruksporteføljen i Jæren Sparebank må kunne karakteriseres som stabil og god. Banken har mange gode kunder og porteføljen øker år for år. Samlet vekst i bankens landbruksportefølje var i 2024 på 9,6 %. I beløp utgjør denne veksten kr 247,6 mill., og vår andel i bankens primære markedsområde er stigende.

I den årlige kundeundersøkelsen som banken gjennomfører, svarer landbrukskundene fortsatt at de er fornøyde med banken. Kundene vektlegger vår styrke i kundeoppfølging og rådgivning. I bankens primære markedsområde har vi en høy markedsandel. Vår målsetting er å være den foretrukne banken for landbruket på Jæren.

Vi er stolte av å kunne bidra aktivt til utviklingen av landbruket i vårt område og ser frem til å fortsette å støtte våre landbrukskunder i tiden som kommer.

Fortsatt er det uro i verden, med kriger og politiske krefter som påvirker verdensøkonomien. Dette forplanter seg videre til våre bedriftskunder. Norges Bank avventer med å sette ned styringsrenten, noe som har medført at mange bedriftskunder har høyere rentekostnader enn de tidligere la til grunn. Rentemarkedet priser inn første rentekutt fra Norges Bank i mars 2025, noe som trolig vil påvirke positivt på igangsetting av nye prosjekter/investeringer.

Vi har fortsatt en situasjon som er preget av knapphet på energi i verden, prispress samt en svekket kronekurs. Nasjonale ordninger har dempet noe av utfordringene for deler av næringslivet, men for mange bedrifter er det uheldig at vi i perioder har betydelig høyere strømpris enn i andre deler av landet. Det har frem til nå vært relativt liten interesse for fastprisavtaler, og på lengre sikt er det viktig for vår region at vi klarer å holde på strømintensive virksomheter. Vi må unngå at disse prioriterer å flytte aktivitet til deler av Norge med lavere strømpriser. Flere bedrifter vil kunne oppleve positive effekter av økte rammer til ENOVA for 2025, hvor det i større grad åpnes opp for både nye og eksisterende teknologier. På dette området forventer vi å se en økende grad av grønne investeringer framover.

Vi ser at bedriftene i vår region er flinke til å tilpasse seg endrede markedsbetingelser på inntekts- og kostnadssiden. Flere bedrifter har investert i nye energikilder og tatt fornuftige grep innenfor energieffektivisering. Bedriftene i vår region har i stor grad klart seg godt gjennom 2024, til tross for relativt høye renter og økte kostnader på flere innsatsfaktorer. Vi opplever generelt at bedriftskunden og banken klarer å finne gode løsninger sammen. Banken opplever fortsatt et stabilt og lavt mislighold på lån.

Bygg og anlegg på Jæren har generelt sett hatt god aktivitet i 2024. Oljerelaterte verdikjeder har hatt høy aktivitet og kan fremdeles vise til en god ordrereserve ved inngangen til 2025. Vi har lav arbeidsledighet i vårt markedsområde samt et eiendomsmarked som ikke har hatt så høy historisk prisvekst som flere andre regioner i landet kan vise til.

Innenfor boligrelatert eiendom har det vært et relativt kjølig marked for fritidsboliger. Nye boligprosjekter har i noen grad blitt utsatt og markedet er mer selektivt med hensyn til målgrupper. Vi ser at boligmarkedet kan få en noe bedre utvikling inn i 2025, spesielt med utsikter til rentenedgang.

Vi opplever stor grad av konkurranse om å vinne bedriftskundene i SMB-segmentet, men Jæren Sparebank er godt posisjonert. Vi får bra tilbakemeldinger på hvordan vi samarbeider med bedriftskundene. Flere andre banker ønsker også å vokse i SMB-segmentet på Jæren. Året 2024 har også vist en solid vekst på egen utlånsbok innenfor både annen næring og landbruk. Vi forventer en fortsatt god utlånsvekst for 2025. Jæren Sparebank skal forsterke posisjonen som den foretrukne lokalbanken på Jæren.

Jæren Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en del av Eika Alliansen, som ved årsskiftet bestod av 46 selvstendige lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt. Lokalbankene i Eika Alliansen betjener 930 000 personkunder og 80 000 bedriftskunder gjennom nærmere 200 bankkontorer i over 120 kommuner. Bankene har kompetente og autoriserte rådgivere med personlig engasjement for sine kunder og lokalsamfunn. Med effektive rådgiverløsninger og gode kundeløsninger i den digitale hverdagsbanken, får kundene i en Eika-bank en unik kundeopplevelse.

Lokalbankene i Eika Alliansen bidrar til økonomisk vekst og trygghet for privatkunder og lokalt næringsliv. Bankene har lokalt ansatte, kompetente rådgivere med et personlig engasjement og effektive rådgiverløsninger. Sammen med noen av de beste kundeløsningene i den digitale hverdagsbanken, gir dette kundene unike kundeopplevelser. Det er denne samlede kundeopplevelsen som er lokalbankenes viktigste konkurransefortrinn og som har gjort at lokalbankene i Eika har blant landets mest tilfredse kunder både i person- og bedriftsmarkedet.

KLP Banken ble i februar 2025 en alliansepartner i Eika. På egen balanse hadde KLP Banken ved siste årsskifte samlet utlån til kunder på i alt kr 42,8 milliarder. Viktige momenter i vurderingen til KLP har vært digitale løsninger, Eika sin teknologiplattform, stordriftsfordeler og ikke minst hvordan samarbeidet i Eika er. KLP vil fortsatt distribuere forsikring og fondsprodukter fra eget konsern.

Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å utvikle og levere konkurransedyktige tjenester og produkter som dekker lokalbankene og kundenes behov. Eika Gruppen gir dermed et verdifullt bidrag til visjonen for Jæren Sparebank – «Sammen bygger vi Jæren».

Eikas kjernevirksomhet er å sikre alliansebankene moderne, kostnadseffektiv og sikker bankdrift gjennom gode produkt- og tjenesteleveranser. Dette inkluderer en komplett kjernebankløsning fra Tietoevry og annen bankinfrastruktur med de beste løsningene for både bankenes ansatte og kunder. Eika har et høyt kompetent miljø for utvikling og drift av digitale bank- og kundeløsninger, noe som i stor grad bidrar til bankenes konkurransekraft. Bankene prioriterer løsningene som skal utvikles. Det bidrar til en god kundeopplevelse, høy sikkerhet og effektiv bankdrift, tilpasset stadig strengere regulatoriske krav.

Eika Gruppens kjernevirksomhet er å sikre lokalbankene moderne, effektiv og trygg bankdrift gjennom gode og kostnadseffektive produkt- og tjenesteleveranser. Leveransene inkluderer en komplett plattform for bankinfrastruktur inkludert IT, betalingstjenester og samhandlingsverktøy for bankenes ansatte og kunder.

Bankenes behov for å utvikle nye digitale løsninger som både bidrar til den gode kundeopplevelsen og samtidig ivaretar kundenes sikkerhet samt et økende antall regulatoriske krav, er både krevende og kostnadsdrivende.

Gjennom Eika får bankene og deres kunder tilgang til et bredt spekter av finansielle produkter, kommersielle løsninger og kompetansehevende tjenester. Dette inkluderer forsikringsprodukter, kort- og smålånsprodukter, spareprodukter i fond, samt eiendomsmegling gjennom Aktiv Eiendomsmegling.

I 2024 fusjonerte Eika Forsikring med Fremtind Forsikring. Videre fusjonerte Eika Kredittbank med Sparebank1 Kreditt, som ble Kredittbanken AS. Disse sammenslåingene styrker selskapenes konkurransekraft og bidrar til å styrke lokalbankene. Jæren Sparebank er medeier og distributør av produkter fra både Kredittbanken AS og Fremtind Forsikring, som leverer et bredt spekter av forsikringsprodukter.

Eika Kundesenter og Eika Servicesenter leverer tjenester som sikrer lokalbankene kundeservice gjennom tilgjengelighet og effektiv kommunikasjon.

I tillegg tilbyr Eika kompetanseutvikling og opplæring gjennom Eika Skolen, virksomhetsstyring gjennom Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester gjennom Eika Økonomiservice, depottjenester gjennom Eika Depotservice, samt en rekke andre tjenester innenfor bærekraft, næringspolitikk, kommunikasjon, marked og merkevare.

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av 59 norske lokalbanker og OBOS. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Det innebærer at Eika Boligkreditt har mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søker finansiering der man oppnår markedets beste betingelser.

Gjennom Eika Boligkreditt får alliansebankene dermed tilgang på langsiktig og svært gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker.

Eika Boligkreditt har en forvaltningskapital på ca. kr 125 milliarder (per Q3 2024) og er en viktig bidragsyter til at lokalbankene oppnår redusert finansieringsrisiko og kan opprettholde konkurransedyktige betingelser på boliglån. Eika Boligkreditt står for en betydelig andel av eierbankenes eksternfinansiering.

Ved utgangen av 2024 har Jæren Sparebank finansiert kr 7,4 milliarder i Eika Boligkreditt. Eierposten i selskapet er på 6,87 %. Eierskapet i Eika Boligkreditt anses som strategisk viktig for Jæren Sparebank.

Banken ønsker å opptre ansvarlig med tanke på å bidra til et bærekraftig klima og miljø. Banken bruker så langt det lar seg gjøre miljøvennlige produkter i egen drift. Bankens påvirkning av det ytre miljø er begrenset til materiell og energi som er nødvendig for at banken skal kunne drive sin virksomhet på en forsvarlig måte. Etter styrets oppfatning forurenser banken i liten grad det ytre miljø. Det henvises til bankens bærekraftsrapport for ytterligere informasjon.

Jæren Sparebank dekker gjennom sin kjernevirksomhet viktige behov i lokalsamfunnet. Banken skal engasjere seg lokalt og bidra til vekst og utvikling i lokalmiljøet.

Etiske, sosiale og miljømessige hensyn skal være integrert i den daglige driften. Hensynet til bankens samfunnsansvar er innarbeidet i overordnede retningslinjer under konkrete emner som for eksempel etikk, bekjempelse av hvitvasking (AHV), arbeidsmiljø og sikkerhet, eierstyring og selskapsledelse samt det ytre miljø.

Et viktig bidrag historisk sett har vært utdeling av gavemidler til allmennyttige formål. Denne funksjonen er nå overtatt og videreført av sparebankstiftelsene som ble etablert i forbindelse med fusjonen i 2015. Stiftelsene mottar utbytte fra banken som følge av sine eierposter.

Eierstyring og selskapsledelse i Jæren Sparebank omfatter de mål og prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for å sikre effektiv bruk av bankens ressurser og størst mulig verdiskaping for bankens eiere, kunder, ansatte og samfunnet.

Bankens eierstyring og selskapsledelse bygger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». En nærmere beskrivelse av eierstyring og selskapsledelse er lagt ut på bankens hjemmeside. Det vises ellers til egen omtale av bankens rapportering på bærekraft i årsrapporten.

Åpenhetsloven trådte i kraft i kraft 1. juli 2022. Det vises til kapittelet Bærekraftsrapport for nærmere omtale. Fullstendig redegjørelse vil publiseres på bankens hjemmeside innen 30. juni 2025.

Årets resultat før skatt ble kr 336,2 mill. og etter skatt kr 275,1 mill.

Regnskapet rapporteres i henhold til IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift – en forutsetning som er til stede gitt dagens egenkapital. Styret kjenner ikke til vesentlige usikkerheter som vil kunne ha betydning for vurdering av bankens årsregnskap.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat per 31.12.2024. Alle tallstørrelser i parentes gjelder for tilsvarende periode i 2023.

Bankens rentenetto ble kr 413,8 mill. (378,7 mill.) – en økning på kr 35,0 mill. fra 2023. Målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, steg rentenettoen fra 2,21 % i 2023 til 2,29 % i 2024. Dette skyldes i hovedsak høyere gjennomsnittlige utlånsrenter sammenlignet med året før. Pengemarkedsrenta viste en stabil tendens gjennom fjoråret. Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 4,50 % gjennom hele 2024.

Som grafen under viser, har pengemarkedsrenta (målt ved 3 måneders Nibor), vært rimelig stabil i hele 2024. Gjennomsnittlig 3 mnd. Nibor var 4,72 % i 2024 – opp fra 4,15 % i 2023 og 2,05 % i 2022. Rentenivået er med andre ord kraftig opp i perioden 2022–2024. I henhold til den siste rentebanen til Norges Bank, forventes det at rentetoppen er nådd og at styringsrenta vil bli satt gradvis ned fra og med mars 2025. Men, publiserte rentebaner bygger på prognoser og vil alltid være forbundet med en viss grad av usikkerhet.

Øvrige inntekter ble i 2024 kr 106,6 mill. (83,7 mill.). Dette gir en netto økning på kr 22,9 mill. Øvrige inntekter utgjør 0,59 % (0,49 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Provisjonsinntekter er økt med kr 23,0 mill. til kr 116,0 mill. (93,0 mill.). Inntekter fra kredittformidling (i all hovedsak provisjoner fra Eika Boligkreditt) er på et betydelig høyere nivå i 2024 sammenlignet med året før. Provisjoner fra Eika Boligkreditt isolert sett har økt med kr 14,3 mill. fra 2023 til 2024. Økt margin på lån i EBK skyldes et stabilt rentenivå etter at rentetoppen ble nådd våren 2024. I tillegg har veksten vært høy gjennom hele 2024. Betalingsformidling, sparing og forsikring viser samlet sett en positiv utvikling i 2024 sammenlignet med året før. Garantiprovisjoner viser en mindre nedgang fra året før.

Andre driftsinntekter viser en økning til kr 0,5 mill. (0,4 mill.). Provisjonskostnader viser en marginal økning i 2024 og beløper seg til kr 9,8 mill. (9,7 mill.).

2024 viser en inntjening på kr 22,3 mill. (37,2 mill.) fra finansielle investeringer. Dette utgjør 0,12 % (0,22 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Redusert inntjening i 2024 skyldes i hovedsak et vesentlig lavere utbytte fra Eika Gruppen. Avkastningen fra verdipapirer er videre på et noe lavere nivå sammenlignet med året før.

Total netto verdiendring på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat vises i tabell nedenfor.

Noe lavere kredittrisiko førte til en positiv verdiendring på kr 1,3 mill. i bankens portefølje av obligasjoner.

Bankens driftskostnader for 2024 ble kr 212,5 mill. (209,9 mill.). Dette er en økning på kr 2,7 mill. Bankens driftskostnader utgjør 1,18 % (1,22 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnader i forhold til inntekter ble 39,2 % (42,0 %). Vi har fokus på kontinuerlig kostnadsforbedring, samtidig som vi skal tilby gode tjenester og riktig servicegrad til våre kunder. Bankens målsetting er en kostnadsandel under 40,0 %, og utviklingen de siste årene har vært positiv.

Personalkostnader viser samlet kr 115,6 mill. (108,5 mill.). Kostnader til lønn og personal er samlet opp med kr 7,1 mill. – tilsvarende 6,6 %. Gjennomsnittlig antall årsverk har i 2024 vært 2,2 høyere enn året før. I tillegg bidro lønnsoppgjøret samt den generelle kostnadsveksten til en viss økning. Bankens utvidede ledergruppe har videre gjennomført lederutviklingskurs fordelt på flere moduler i løpet av 2023 og videre inn i 2024. Dette påvirker posten Andre ytelser i tabellen under.

Andre driftskostnader utgjorde kr 84,0 mill. (88,9 mill.). Kostnader til drift er samlet ned med kr 5,0 mill. – tilsvarende 5,6 %. Kostnader relatert til bankens drift av IT-systemer er en vesentlig del av bankens driftskostnader. IT-systemene er standardiserte, og forvaltning og drift er i stor grad satt ut til eksterne tjenesteleverandører. Banken konverterte til ny kjernebankløsning i november 2022. IT-kostnader er samlet sett ned med kr 9,6 mill. i 2024 sammenlignet med året før.

Erstatning i svindelsaker er bokført med ca. kr 3,3 mill. per utgangen av 2024. Økningen fra året før er marginal og utgjør ca. kr 0,1 mill. Denne type saker har et høyt fokus i banken.

Netto tap på utlån ble minus kr 6,0 mill. (2,7 mill.). Gruppenedskrivninger (steg 1 og 2) er i løpet av året blitt redusert med kr 6,2 mill. til kr 25,1 mill. Dette utgjør 0,16 % av brutto utlån ved utgangen av året. Reduksjonen skyldes i hovedsak at vi i 1. kvartal og 4. kvartal til sammen har redusert bankens tilleggsnedskrivning med kr 4,4 mill. – i hovedsak som følge av endret risikovurdering knyttet til næringseiendom.

Brutto misligholdte engasjement (over 90 dager) utgjorde kr 30,0 mill. (32,2 mill.). Brutto øvrige misligholdte engasjement (tapsutsatte) utgjorde kr 83,9 mill. (51,2 mill.). Summen av misligholdte engasjement (over 90 dager) og øvrige misligholdte engasjement (tapsutsatte) er dermed økt fra kr 83,4 mill. til kr 113,9 mill. Summen av individuelle nedskrivninger (steg 3) er kr 7,6 mill. (6,4 mill.).

Banken har ved utløpet av hvert kvartal en detaljert gjennomgang av utlånsporteføljen. Dette for å avdekke tapsindikasjoner og vurdere eventuelle behov for nedskrivninger. Det er knyttet skjønn til bankens vurderinger av størrelsen på nedskrivningene og avsetningene, både for enkeltlån og for grupper av lån. Denne vurderingen knytter seg både til sannsynligheten for mislighold og tap gitt mislighold.

Styret foreslår følgende disponering av årets resultat etter skatt på kr 275 062:

Kundeutbytte for 2024 som ikke er avhentet innen 31. oktober 2025, vil bli omdisponert til veldedige formål/gavefond.

Jæren Sparebank søkte den 12. november 2020 Finanstilsynet om tillatelse til endring av vedtektene slik at det åpnes for utdeling av utbytte til kunder fra grunnfondskapitalen. Vedtektsendringen ble behandlet i forstanderskapsmøte i november 2020. I januar 2021 mottok banken brev fra Finanstilsynet med godkjennelse av søknaden om vedtektsendring. Beregning og utbetaling av kundeutbytte ble gjort gjeldende fra og med disponeringen av regnskapet for 2021.

Kundeutbytte og gaver foreslås fordelt med kr 80,8 mill. i kundeutbytte og kr 10,0 mill. avsatt til gavefond i banken. Gavefondet administreres av egen gavekomite etablert av banken og tildelinger skjer i henhold til egne retningslinjer. Gavetildelinger skal skje på initiativ fra banken selv. Gavemidler skal gis til formål som har en allmennytte, støtter opp om god forretningsskikk samt bidrar til en bærekraftig utvikling av lokalmiljøet.

Bankens forvaltningskapital per utgangen av 2024 var kr 18,9 mrd. Forvaltningskapitalen har økt med kr 1 453,8 mill. siste 12 måneder – tilsvarende en økning på 8,4 %. Bankens forretningskapital per utgangen av 2024 var kr 26,2 mrd. Forretningskapitalen har økt med kr 2 283,9 mill. siste 12 måneder – tilsvarende en økning på 9,5 %. Forretningskapitalen består av bankens forvaltningskapital med tillegg av overført volum i Eika Boligkreditt.

Samlede brutto utlån i balansen har økt med kr 1 227,3 mill. til kr 15,3 mrd. i løpet av året. Dette gir en økning på 8,7 %. Inkludert Eika Boligkreditt har brutto utlån økt med 10,0 % til kr 22,7 mrd. Utlånsveksten i Eika Boligkreditt isolert sett var 12,7 % i 2024. Brutto utlån til privatmarked viser en økning på kr 573,4 mill. til kr 9,6 mrd. i løpet av året. Dette gir en økning på 6,3 %. Inkludert Eika Boligkreditt har utlån privatmarked økt med kr 1 403,5 mill.– tilsvarende 9,0 %. Brutto utlån til næringslivsmarkedet viser en økning på 13,0 % til kr 5,7 mrd. Vekstmålet for 2024 var innenfor intervallet 4,0-6,0 %. I forbindelse med vedtatt strategiplan for perioden 2025-2027, er vekstmålet endret til over 5,0 %.

Overført volum i Eika Boligkreditt utgjør kr 7 390,6 mill. per utgangen av 2024. Volumet økte netto med kr 830,1 mill. i løpet av 2024 – tilsvarende 12,7 %. Eika Boligkreditt er en stabil og viktig fundingkilde for banken. Eika Boligkreditt har tilgang til rimeligere funding med lengre løpetider enn det vi som lokal sparebank har mulighet for å skaffe. Overføringsgraden til Eika Boligkreditt ved utgangen av 2024 er 43,4 % – opp fra 42,0 % året før.

Innskudd fra kunder har økt med kr 1 030,4 mill. til kr 12,2 mrd. i løpet av året. Dette gir en økning på 9,2 %. Innskudd fra personmarkedet økte med 7,1 % til kr 8,6 mrd., mens innskudd fra næringslivet økte med 14,4 % til kr 3,6 mrd. Vi ser en god stabilitet i innskuddsmassen. Spredningen i innskuddene vurderes som god – med relativt få store kundeinnskudd i porteføljen.

Innskuddsdekningen ved utgangen av året er 79,9 % (79,5 %). Innskuddsdekningen innenfor privatmarkedet er 89,4 % (88,8 %), mens dekningen innenfor bedriftsmarkedet er 63,7 % (62,9 %). Innskuddsdekningen inkludert overført volum til Eika Boligkreditt er 53,9 % (54,3 %). Bankens langsiktige målsetting er en innskuddsdekning på minimum 70,0 %. Hensyntatt overført volum i Eika Boligkreditt, skal innskuddsdekningen være minimum 50,0 %.

En effektiv risikostyring er et viktig element for at banken skal nå sine strategiske målsettinger. Banken har etablert egne risikostrategier, der det er konkretisert styringsmål og rammer. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosesser. Utviklingen i risikobildet rapporteres periodisk til styret.

En viktig del av bankens risikostyring er vurdering av bankens kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av styring og kontroll. Basert på denne vurderingen foretas en beregning av kapitalbehovet for å dekke disse risikoene.

Styret vurderer generelt risikoen for tap på utlån og garantier for person- og landbrukskunder som lav. Kredittrisikoen i bankens øvrige næringsengasjement er i stor grad i risikogruppene lav og moderat, mens risikoen er høyere for de tapsutsatte og misligholdte engasjementene. For de av disse engasjementene hvor det er indikasjoner på tap, er det foretatt individuelle nedskrivninger basert på en konkret vurdering.

Likviditetsrisiko er risiko for manglende likviditet til å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Banken har en lav til moderat likviditetsrisiko. Markedet for ekstern funding bearbeides aktivt for å sikre at tilstrekkelig funding alltid er til stede.

Banken har kr 3,6 mrd. i innlån fra obligasjonsmarkedet ved utgangen av 2024. Dette er kr 324,2 mill. mer enn ved inngangen av 2024. Banken prioriterer langsiktige innlån med hensiktsmessig spredning av forfallstidspunkter. Banken jobber aktivt med tanke på å ha en jevn og godt fordelt forfallsstruktur på innlån som tas opp i markedet. Restløpetiden på bankens obligasjonslån er fra noe over 3 måneder til drøye 5 år – med en snitt løpetid på ca. 2,5 år. Bankens likviditetssituasjon vurderes som god ved utgangen av året. Trekkrettighet i DNB er på kr 250,0 mill. ved utgangen av året. Ved utgangen av året er bankens LCR (mål på likviditetsbuffer) 203,0 % og bankens NSFR (mål på langsiktig finansiering) er 131,6 %.

Overføring av boliglån til Eika Boligkreditt er i løpet av 2024 økt med kr 830,1 mill. til kr 7 390,6 mill. Økningen gjennom året er på 12,7 %. Styret vurderer likviditetssituasjonen i banken som god i forhold til forfallsstruktur både på kort og lang sikt.

Bankens markedsrisiko består av renterisiko, kursrisiko og valutarisiko. Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebinding mellom aktiva- og passivasiden og utenom balanseposter. Total renterisiko rapporteres regelmessig til styret. Rentefølsomhet i bankens portefølje er rimelig stabil sammenliknet med i fjor. Bankens netto resultateffekt i et scenario der korte renter endres opp med 3 prosentpoeng, gir en total renterisiko på kr 5,0 mill. per 31.12.2024. Tilsvarende gir en endring ned med 3 prosentpoeng, en total renterisiko på minus kr 6,8 mill.

Bankens utlånsportefølje har et renteforfall på mindre enn ett år. Fastrentelån til kunder blir rentebyttet til flytende rente. Ved større fastrentelån blir det inngått en rentebytteavtale per lån. Ved mindre lån vil rentebytteavtalen omfatte flere lån. Både fastrentelån og rentebytteavtaler bokføres til virkelig verdi i regnskapet. Innskudd til kunder har renteforfall på ett år eller kortere. Durasjonen på obligasjonsporteføljen er 0,15 per 31.12.2024. Ifølge rammen skal ikke banken ha mer enn 0,50 i durasjon på obligasjonsporteføljen.

Kursrisiko er knyttet til aksjer, aksjefond og obligasjoner. For disse investeringer har styret vedtatt rammer. Eksponering blir regelmessig rapportert til styret. Disse verdipapirene vurderes til virkelig verdi i regnskapet.

Når det gjelder valutarisiko, har banken en mindre kontantbeholdning i forbindelse med kjøp og salg av reisevaluta. Banken eier aksjer i USD (Visa) til en bokført verdi på kr 31,8 mill. per 31.12.2024. Banken har ellers ingen aktiva- eller passivaposter i balansen knyttet til valuta.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Banken legger vekt på målrettede tiltak for å redusere den operasjonelle risikoen.

Kontantstrømoppstillingen viser anskaffelse og bruk av likvide midler. Kontantstrømmen deles inn i operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. I 2024 har det vært netto utbetaling på utlån med kr 1 231,0 mill. og netto innbetaling på innskudd med kr 1 019,8 mill. Dette gir netto utbetaling på kr 211,2 mill. Ved innfrielse/forfall av obligasjonsgjeld er det tatt opp mer gjeld, noe som gir netto økt volum på kr 321,0 mill. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter viser utbetalinger på kr 42,5 mill. Det er netto kjøpt kr 54,8 mill. i aksjer/verdipapirer. Netto kontantstrøm operasjonelle aktiviteter viser utbetaling på kr 127,1 mill. Nettoeffekten av anskaffelse og bruk av likvide midler gir et innskudd i Norges Bank inkl. kontantbeholdning på kr 32,9 mill. (32,8 mill.) ved utgangen av året.

Bankens bokførte egenkapital utgjorde per utgangen av året kr 2 608,9 mill. Av dette utgjør eierandelskapital og overkursfond kr 548,2 mill.

Konsolidert netto ansvarlig kapital utgjør kr 2 678,6 mill. ved utgangen av året. Ren kjernekapitaldekning hensyntatt forholdsmessig konsolidering i samarbeidende gruppe, er beregnet til 18,0 % (19,3 %) ved årsskiftet. Ren kjernekapitaldekning på morbank er beregnet til 22,7 % (19,6 %). Tallene er hensyntatt årets tilbakeholdte resultat. Den beløpsmessige veksten i utlån på egen balanse har i 2024 vært høyest innenfor bedriftsmarkedet – der vektingen er på et høyere nivå sammenlignet med personmarkedet. Hensyntatt overført volum til Eika Boligkreditt, har samlet beløpsmessig vekst i 2024 vært høyest innenfor personmarkedet. Konsolidert uvektet kjernekapitaldekning (LR) utgjør 8,8 % (9,0 %) per utgangen av året.

Banken har et Pilar 2-krav på 1,9 %-poeng på konsolidert nivå. Som følge av dette har banken et samlet minimumskrav til ren kjernekapital på 15,1 % gitt dagens nivå på bufferkrav samt hensyntatt at Pilar 2-kravet delvis kan dekkes av fondsobligasjon og ansvarlig lån. Bankens interne minimumsmål for ren kjernekapital på konsolidert nivå er 16,1 %. Banken oppfyller disse kravene med god margin, noe som bidrar til å gi et godt grunnlag for videre vekst og utvikling av banken i årene som kommer.

Banken er underlagt reglene om kapitaldekning i Finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Overholdelse av minimumskrav til kapitaldekning er et vilkår for bankens virksomhet og derfor av sentral betydning i den daglige driften av virksomheten.

Inntjening per egenkapitalbevis utgjør kr 27,70 i 2024 – opp fra kr 24,10 i 2023. Styret foreslår å utbetale et kontantutbytte på kr 20,00 per egenkapitalbevis, noe som tilsvarer en utdelingsandel på ca. 72 %. Samlet kontantutbytte utgjør kr 98,7 mill. Tilsvarende utdelingsandel forrige år var ca. 67 %. Da utgjorde kontantutbytte kr 78,9 mill. – tilsvarende kr 16,00 per egenkapitalbevis. Basert på markedskursen ved årsskiftet (kr 328,00), innebærer et utbytte på kr 20,00 en direkteavkastning på ca. 6,1 %. I 2023 var direkteavkastningen til sammenligning også ca. 6,1 %. Da var kursen ved årets slutt til sammenligning kr 264,00.

Banken legger til grunn at minimum 60 % av eierandelskapitalens (egenkapitalbeviseiernes) andel av resultatet vil kunne bli utbetalt i kontantutbytte. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser samt behovet for ren kjernekapital i forhold til vekst og gjeldende bufferkrav.

Bankens egenkapitalbevis har justert for utbytte steget med 30,3 % i løpet av 2024, og sluttet på en kurs tilsvarende kr 328,00 per egenkapitalbevis. EK-bevisindeksen (OSEEX) er til sammenligning opp med 31,7 % i samme periode. Børsverdien ved utgangen av året var kr 1 618 mill. og forholdet pris/bok var 1,26. Antall utstedte egenkapitalbevis er 4 932 523.

Det langsiktige målet for bankens egenkapitalavkastning etter skatt var minimum 10,0 % for 2024. I forbindelse med vedtatt strategiplan for perioden 2025-2027, er minimumsmålet økt til 11,0 %. Årets resultat etter skatt tilsvarer en egenkapitalavkastning etter skatt på 10,9 %. Dette er en økning fra 10,1 % året før.

Det er fortsatt en spent og uavklart situasjon i verden – samt usikkerhet knyttet til krig og politisk ustabilitet. I tillegg gir et relativt høyt prisnivå, en svak kronekurs og et fortsatt høyt rentenivå utfordringer for mange – både husholdninger og bedrifter. Denne situasjonen vedvarer også inn i 2025. Men, trolig har vi lagt rentehevingene bak oss, og fra mars 2025 vil vi sannsynligvis se en gradvis og forsiktig reduksjon i rentenivået. I tillegg ser vi at prisveksten har kommet betydelig ned og at de fleste opplever en reallønnsvekst.

Sparebankutvalget leverte sin rapport i november 2024. Høringsfristen var i februar 2025. Banken har sendt høringssvar sammen med andre banker som deler ut kundeutbytte. Eika har videre levert inn høringssvar på vegne av Eika-bankene. Rapporten er omfattende og om anbefalingene blir innført i lovverket, kan det på sikt få store ringvirkninger for norsk banksektor og egenkapitalbevisets stilling. Ordningen med disponering av deler av bankens årsresultat til kundeutbytte, vil også bortfalle dersom utvalget sitt forslag blir vedtatt. Vi håper at politikerne vil bevare en mangfoldig sparebankstruktur i hele landet.

Banken er i en god posisjon når det gjelder marked, likviditet og soliditet. Grunnlaget er fortsatt solid for å kunne videreutvikle posisjonen som lokalbanken for Jæren i tiden som kommer.

Styret vil avslutningsvis rette en stor takk til alle ansatte og tillitsvalgte for verdifull innsats og godt samarbeid gjennom fjoråret. Det er lagt et godt grunnlag for å utvikle banken videre som en sterk og synlig lokalbank for Jæren. Styret vil også takke alle kunder og samarbeidspartnere for den tilliten som er vist banken gjennom året som gikk.

Banken avlegger regnskap i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, og har benyttet alle IFRS-standarder og fortolkninger som er som er obligatoriske for årsregnskapet som avlegges 31.12.2024.

Regnskapet er basert på historisk kost prinsippet med unntak av:

• Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat
• Finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder derivater) vurdert til virkelig verdi over resultat

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt.

Det er ingen nye standarder som har trådt i kraft med virkning for regnskapsåret 2024. Det er imidlertid gjort enkelte endringer i noen av de gjeldende standardene, men disse anses ikke å ha vesentlig effekt for det avlagte årsregnskapet i 2024. Endringene er knyttet til følgende standarder:

• IAS 1 Presentasjon av finansregnskapet: Formålet med endringen er i hovedsak å klargjøre bestemmelsene om klassifisering av og opplysninger om finansielle forpliktelser med lånevilkår.
• IFRS 16 Leieavtaler: Formålet med endringen er å klargjøre etterfølgende måling av leieforpliktelsen i en transaksjon med salg og tilbakeleie.
• IFRS 7 Finansielle instrumenter og IAS 7 Kontantstrømoppstilling: Endringen innebærer nye kvalitative og kvantitative opplysningskrav knyttet til leverandørfinansering.

IFRS 18 Presentasjon og opplysning i finansregnskapet er den nye standarden for presentasjon av finansregnskap og gjelder for regnskapsperioder som begynner på eller etter 1. januar 2027. Standarden har som formål å øke sammenlignbarheten mellom selskaper og forbedre kommunikasjonen i finansregnskapet. Den nye standarden inkluderer innføring av nye kategorier og delsummer i resultatregnskapet, introduserer begrepet MPM-er (management-defined performance measures) og gir mer spesifikke krav til gruppering og spesifisering av informasjon.

Standarden innfører tre definerte kategorier for å gi en konsistent struktur i resultatregnskapet; drift, investering og finansiering. Driftsresultat og Resultat før finansiering og inntektsskatt blir nye obligatoriske delsummer i resultatregnskapet.

Ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) er delsummer av inntekter og utgifter som ikke kreves eller spesifikt unntas av IFRS, herunder resultatmål inkludert i offentlig kommunikasjon utenom regnskapet, og måltall som kommuniserer ledelsens syn på et selskaps økonomiske resultater. IFRS 18 innfører krav om noteopplysninger om MPM, herunder krav om avstemming tilbake til IFRS-definert delsum, forklaring av hvorfor MPM-er rapporteres, forklaring av hvordan en MPM-er beregnes og forklaring av eventuelle endringer i MPM-er.

Pr 31.12.2024 er det ingen øvrige kjente fremtidige endringer i regnskapsprinsipper som får vesentlige konsekvenser for regnskapet.

Segmentinformasjon rapporteres i henhold til IFRS 8. Banken rapporter på 2 driftssegmenter, bedriftsmarked (BM) og privatmarked (PM). Disse representerer bankvirksomheten fordelt på to kundegrupper og er i overensstemmelse med den interne rapporteringen til Jæren Sparebank.

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rente-metoden. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.

Inntektsføring av renter etter effektiv rente-metoden benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnkapsføres ved periodeslutt. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer i steg 3 beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Transaksjonskostnader resultatføres umiddelbart.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån presenteres på linjen for renteinntekter fra eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat eller renteinntekter vurdert til amortisert kost i samsvar med den underliggende klassifisering av utlån.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes og i tråd med IFRS 15. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under netto renteinntekter etter effektiv rente-metoden. Gebyrer som mottas i forbindelse med finansielle garantier resultatføres over garantiperioden. I provisjonsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatføringen skjer når tjenestene er levert. Provisjon for lån overført til Eika Boligkreditt føres som provisjonsinntekter i regnskapet.

Utbytte fra investeringer inntektsføres når utbytte mottas.

Leieinntekter inntektsføres løpende etter hvert som de opptjenes.

Under IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost. I tillegg omfattes også lånetilsagn, ubenyttede kreditter, finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet.

Ved førstegangs innregning skal det avsettes for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap (steg 1). 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene.

Dersom kredittrisikoen for en eiendel eller gruppe av eiendeler er ansett å ha økt vesentlig siden førstegangs innregning skal det gjøres en tapsavsetning tilsvarende forventet tap i hele den forventede levetiden til eiendelen (steg 2). Dersom det oppstår et kredittap, skal renteinntekter innregnes basert på bokført beløp etter justering for tapsavsetning (steg 3).

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Jæren Sparebank benytter ikke sikringsbokføring. I stedet er alle sikringsforretninger og sikrede poster klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet.

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobeløp i balansen bare når banken har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når banken har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Regnskapet er presentert i norske kroner som er bankens funksjonelle valuta.

Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre, og er vurdert til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris, fratrukket eventuell restverdi, over driftsmidlenes brukstid.

Bankens leieavtaler som er vesentlige (totalverdi over USD 5000) og har en varighet utover 12 måneder, regnskapsføres i samsvar med IFRS 16. Leieavtaler som ikke regnskapsføres i samsvar med IFRS 16, innregnes løpende som andre driftskostnader.

IFRS 16 fastsetter prinsipper for innregning, måling og presentasjon av leieavtaler. En kontrakt er en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Ved inngåelse av en leiekontrakt innregnes en bruksrettseiendel og en leieforpliktelse. På innregningstidspunktet måles leieforpliktelsen til nåverdien av leiebetalinger i leieperioden, hvor leiebetalingene neddiskonteres med leieavtalens implisitte rente dersom denne lett kan fastsettes. Dersom leieavtalens implisitte rente ikke lett kan fastsettes, benyttes bankens marginale lånerente. Bankens marginale lånerente fastsettes til den renten som banken ville gitt til sine kunder til samme formål, med samme sikkerhet og over samme tidshorisont. Leieperioden er beregnet basert på avtalens varighet tillagt eventuelle opsjonsperioder dersom disse med rimelig sikkerhet vil bli utøvet.

Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leieforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten.

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost, som tilsvarer leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene), tillagt eventuell forskuddsleie og direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder avskrives bruksretten i samsvar med IAS 16 og vurderes for nedskrivning i samsvar med IAS 36.

Jæren Sparebank har utstedt en fondsobligasjon. Fondsobligasjonen er evigvarende, med rett for utsteder til å tilbakebetale kapitalen på bestemte datoer - første gang 5 år etter utstedelsesdatoen. Avtalevilkårene oppfyller kravene i Kapitalkravforskriften og instrumentet er inkludert i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål. Dette innebærer at banken har en ensidig rett til å la være å betale renter og/eller tilbakebetale pålydende på instrumentene til hybridkapitalinvestorene. På bakgrunn av dette tilfredsstiller ikke instrumentene gjeldsdefinisjonen i IAS 32 og er klassifisert som egenkapital.

En andel av resultatet som tilsvarer påløpte renter allokeres til hybridkapitalinvestorene og akkumuleres som hybridkapital som en del av bankens egenkapital. Tilsvarende vil renteutbetalinger redusere hybridkapitalen ved utbetaling til hybridkapitalinvestorene. Transaksjonskostnader knyttet til utstedelse av hybridkapital er regnskapsført som fradrag i annen egenkapital, tilsvarende som emisjonsutgifter ved egenkapitalemisjoner.

Tilknyttede selskaper er enheter hvor banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen (normalt ved eierandel på mellom 20 – 50 %). Regnskapet inkluderer bankens andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Periodens utsatt skatt/skattefordel nettoføres og regnskapsføres i balansen i tråd med IAS 12.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen eller som ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner og poster målt til FVOCI.

Jæren Sparebank har en innskuddsbasert og en ytelsesbasert pensjonsordninger for sine ansatte.

Pensjonsforpliktelser beregnes i samsvar med IAS 19. Økonomiske parametere lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsen er oppdatert på balansedagen, herunder er diskonteringsrenten fastsatt basert på markedsrenter på balansedagen.

Netto pensjonsforpliktelse beregnes og føres opp som langsiktig gjeld i regnskapet. Netto pensjonsforpliktelser fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse, som er nåverdien av antatte fremtidige pensjonsytelser, og pensjonsmidler i forsikringsfond og pensjonspremiefond. Videre er det i den balanseførte netto pensjonsforpliktelse korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger. Estimat- og forutsetningsavvik bokføres direkte mot egenkapitalen via totalresultatet. Kostnaden tilknyttet den innskuddsbaserte pensjonsordningen bokføres løpende i regnskapet. Pensjonskostnader føres i resultatregnskapet under posten “Lønn og andre personalkostnader”.

Avsatt utbytte og kundeutbytte blir bokført som egenkapital til generalforsamlingen har gjort endelig vedtak om utbetaling.

Avsetning til forpliktelse foretas i samsvar med IAS 37. Krav til avsetning er at det eksisterer en forpliktelse som følge av tidligere hendelse, og at det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Avsetninger beregnes som nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen.

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser i note 35. Det foretas avsetning for usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene er beregnet pålitelig.

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings -, og finansieringsaktiviteter. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, kontantstrømmer fra likviditetsporteføljen, samt andre inn- og utbetalinger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra aksjeinvesteringer, samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld, samt egenkapitaltransaksjoner er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank.

Banken benytter en nedskrivningsmodell utviklet av Eika. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD), eksponering ved mislighold (EAD), samt modell for vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning. Forventet kredittap (ECL) beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente.

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko, volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter. Det vises til note 23.

Netto pensjonsforpliktelser og årets pensjonskostnad er basert på en rekke estimater, herunder avkastning på pensjonsmidlene, fremtidig rente- og inflasjonsnivå, lønnsutvikling, utvikling i Folketrygdens grunnbeløp (G), utviklingen i antall uføretrygdede og levealder. Forutsetningene er fastsatt i samsvar med veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse. Enhver endring i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelser og pensjonskostnadene.

Banken har følgende målsetninger for kapitalstyringen:

1. Overholde eksterne krav til kapitaldekning fastsatt av regulerende myndigheter.
2. Sikre bankens evne til å fortsette som en solid frittstående bank
3. Opprettholde en tilstrekkelig kapitalbase for å understøtte utviklingen av bankens virksomhet
4. Opprettholde en tilstrekkelig kapitalbase til at denne bidrar til at prisen på bankens egen finansiering blir på et akseptabelt nivå

Ved utgangen av 2024 er de regulatoriske kravene (inklusiv bevaringsbuffer, systemrisikobuffer og motsyklisk buffer) til ren kjernekapital 14,0 %, kjernekapital 15,5 % og kapitaldekning 17,5 %. I tillegg kommer bankens Pilar 2-tillegg på 1,9 % på konsolidert nivå. Som følge av dette har banken et samlet minimumskrav til ren kjernekapital på 15,1 % gitt dagens nivå på regulatoriske krav, samt hensyntatt at Pilar 2-tillegget delvis kan dekkes av lavere kapitalklasser (fondsobligasjon og ansvarlig lån). Bankens interne minimumsmål for ren kjernekapital på konsolidert nivå er 16,1 %, hensyntatt en ledelsesbuffer på 1,0 %. Banken oppfyller alle regulatoriske krav med god margin.

Banken utarbeider årlig et ICAAP-dokument som gir en nærmere presisering av kapitalbehovet. Tilleggsinformasjon om bankens ansvarlige kapital og risikoprofil er offentliggjort på bankens hjemmesider – Pilar 3 dokument.

Banken har frem til 3. kvartal 2024 praktisert å ta eiendeler i selskaper som forholdsmessig konsolideres inn til fradrag i ren kjernekapital i morbanken. Dette prinsippet har banken endret ved rapportering for 4. kvartal 2024 slik at man samsvarer med unntaksregelen i beregningsforskriften § 18 bokstav c. Dette medfører videre at man faller under terskelverdien på 10 % for fradrag, og betyr at man har økt kapitaldekning i alle kapitalklasser for morbanken. Prinsippendringen medfører ingen endring for de forholdsmessig konsoliderte tallene. Historikk er ikke omarbeidet.

Innføring nytt kapitaldekningsregelverk/CRR3

Innføringen av nytt kapitaldekningsregelverk (CRR3) vil gi en betydelig kapitallettelse for banken. Det er forventet at nytt regelverk blir implementert i 2025. De best sikrede boliglånene, med belåningsgrad under 55%, vil vektes lavere enn i dag. Samtidig vil også pant i næringseiendom vektes ulikt etter belåningsgrad, mot tidligere å ha hatt en fast vekt. Det betyr at for godt sikrede lån med pant i næringseiendom vil banken få kapitallettelser, mens for de lånene med høyest belåningsgrad blir kapitalkravet økt. Det vil også komme endringer i andre deler av bankens portefølje, og for landbrukskunder vil kapitalkravet gå marginalt opp igjen da reglene som ble innført i 2024 med kapitalvekt på 50 % løftes opp til 60 %. Totaleffekten for banken er likevel positiv. Og banken forventer at endringene i beregningsgrunnlag for kredittrisiko medfører en forventet økning av konsolidert ren kjernekapital på ca. 2,5 prosentpoeng.